På slutten av året, på grunn av forhåndsutfylte tall, føres gjerne banksaldoen mot 2060, og eventuell negativ verdi på 2060 mot post 2055 Innskudd kontanter og positiv mot post 2061 Kontantuttak i næringsoppgaven.

Velg type kundebetaling. Hvis det f.eks. er fakturert i € /EUR må betalingen gå ut av kundekontoen med samme beløp i € /EUR. Blank ut motkontoen og klikk OK. Skift så gjerne til Type finansbilag, bokfør inn bank det beløpet som faktisk har gått inn på konto i banken med valuta NOK, blank motkonto og klikk OK. Det som blir differanse mellom disse, det beløp som mangler på at bilaget går i null, er synlig i skjermbildet etter Saldo (over Opprett postering) og utgjør valutadifferansen, som du nå bokfører på konto 8060 Agio hvis det er gevinst/kredit eller 8160 Disagio hvis det er et tap/debet.

Dersom det er trukket gebyr på kundeinnbetalingen fører du dette beløpet debet konto 7770 Bank og kortgebyr og endrer valutadifferansen tilsvarende.

Dersom du kjenner den eksakte valutakursen som er brukt kan (må ikke) du overstyre den som e-conomic foreslår. Du vil i så fall slippe å føre valutadifferansen manuelt.   

Hvis du allerede har bokført betalingen i NOK på faktura i fremmed valuta og sliter med å få utlignet, må du altså først tilbakeføre denne betalingen og så bokføre den på nytt som beskrevet ovenfor.

“Etter at noen kunder av oss har fått avvist årsregnskapet i Brønnøysund pga oppføring av aksjekapital, har jeg vært i kontakt med både Brønnøysund (Regnskapsregisteret) og Skatteetaten. Skatt Øst har i et brev til NUF i Akershus fylke 16.01.2007 skrevet at aksjekapital skal føres inn i RF-1052 (Avstemming egenkapital). Jeg har nå muntlig (tlf Brønnøysund 22.06 og Skatteetaten 23.06) at aksjekapital ikke skal føres for NUF. Det vil si at det vi hittil har kalt aksjekapital, må kalles “annen egenkapital” eller “gjeld til eiere”. Det spilte ingen rolle for verken Brønnøysund eller Skatteetaten hva vi kalte det. Hvis beløpet ikke har kommet inn på NUFet sin bankkonto eller kan spores ellers i regnskapet, ser jeg ingen grunn til at det føres i regnskapet i det hele tatt. Det er ikke nødvendig å sende inn ligningspapirer for 2010 på nytt, men eventuelle årsregnskap som blir avvist i Brønnøysund, må sendes inn på nytt og korrigeres for aksjekapital. For selvangivelsene for 2011 må vi huske å fjerne aksjekapitalen.”

Valutatap/disagio bokføres på konto 8160 Disagio

Behandling av kundebetaling i NOK på faktura i fremmedvaluta, i e-conomic, finner du i dette innelegget

Hvis du har punchet tilleggposteringene etter årsoppgjøret skal kontoen gå i null etter at skatteoppgjøret er betalt.

Flere har spurt om betalingskort fra kemneren på kr 200,- med tekst “Restskatt” og år “2009″. Hvis du hadde underskudd i 2009 og ligningen ble levert for sent så er denne giroen også å betrakte som forsinkelsesgebyr og bokføres på den samme kontoen.

I e-conomic får du automatisk riktig fortegn ved 4 av 5 bilagstyper.  Leverandørfaktura, Leverandørbetaling, Kundebetaling og Manuell kundefaktura gir deg alle riktig fortegn (med mindre det er kreditnotaer). Kun finansbilag, der det ikke skal reskontroføres (der det ikke skal føres på en kunde eller leverandørkonto), må en passe på riktig fortegn.

Hvis du sjekker rapporten Saldobalanse skal du normalt se at kontoene har følgende fortegn:

1000 – 1999 debet

2000 – 2999 kredit

3000 – 3999 kredit

4000 – 7999 debet

Ved periodisering av husleien brukes konto 1700 Forskuddsbetalt leiekostnad

Sørg for at følgende konti er opprettet i kontoplanen før eventuell filimport:

Ofte kan det være hensiktmessig (med tanke på avstemminger og årsoppgjør) å splitte rentekostnaden f.eks. på denne måten:

8150 Annen rentekostnad

8151 Rentekostnad bank

8152 Rentekostnad leverandører